Under et seminar hos Det Norske Veritas ble standarden for samfunnsansvar introdusert i dag.
Statssekretær i næringsdepartementet, Trine Linde, betegnet standarden som “verdens viktigste standard”.
100 land har vært representert i prosessen, halvparten av dem u-land. Arbeidet med standarden har tatt fem år, og resultatet er et dokument på nærmere 100 sider som inneholder generelle retningslinjer for arbeidet med samfunnsansvar.

Under lanseringen i dag ble det lagt vekt på at standarden er veiledende, og ikke danner grunnlag for sertifisering. Tanken er at standarden skal konkretiseres nærmere i hvert enkelt land.
Det blir også poengtert at dette er en standard for “Social Responsibility” som retter seg mot alle typer organisasjoner, også offentlige og frivillige, og ikke bare næringslivet.

Den norske versjonen var ikke klar til lanseringen, men det ble lovet at den skal være i salg fra Standard Norge før jul.

– Regjeringen forventer at norske bedrifter er blant de fremste til å utvise samfunnsansvar og også på denne måten bidrar til innovasjon og verdiskaping. Jeg mener at økt åpenhet og bevisstgjøring om selskapers samfunnsansvar er et viktig virkemiddel for at disse forventningene skal kunne innfris. Arbeidsgruppens rapport er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med et regelverk som kan sikre at det gis relevante og pålitelige opplysninger om hvordan bedrifter møter og engasjerer seg i samfunnets utfordringer blant annet når det gjelder miljø, anstendige arbeidsvilkår, menneskerettigheter og anti-korrupsjon, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

I rapporten foreslår arbeidsgruppen at regnskapspliktige som er store, årlig skal avgi en redegjørelse for samfunnsansvar i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen. Utformingen av forslaget bygger på forutsetningene i Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi.

Det foreslås unntak fra kravet for foretak som rapporterer offentlig om samfunnsansvar på grunnlag av tilslutning til FNs initiativ for samarbeid med næringslivet om en bærekraftig utvikling (Global Compact). Tilsvarende unntak foreslås for foretak som utarbeider en offentlig rapport basert på rammeverket til Det globale rapporteringsinitiativet (GRI). Videre er det foreslått unntak for datterforetak når det er gitt opplysninger som oppfyller kravene på konsernnivå og for foretak som er underlagt likeverdige utenlandske krav.

I rapporten opplyser arbeidsgruppen om at man på det nåværende tidspunkt ikke har funnet grunnlag for å foreslå endringer i eksisterende opplysningskrav i regnskapsloven § 3-3 a vedrørende arbeidsmiljø, likestilling og det ytre miljø. Disse bestemmelsene bør eventuelt vurderes som ledd i en bredere gjennomgang av rapporteringens innhold og av hvordan det bedre kan legges til rette for at foretakene oppfyller sine rapporteringsplikter. Arbeidsgruppen foreslår likevel at opplysninger om ikke-finansielle forhold som nevnt, kan inntas i en redegjørelse for samfunnsansvar som gis som et eget dokument som det er henvist til i årsberetningen.

Arbeidsgruppens rapport vil bli sendt på høring med sikte på at et lovforslag kan bli fremmet i løpet av 2011.

- Hva mener du er de største utfordringene norske bedrifter møter i forhold til sitt samfunnsansvar?
- Norske bedrifter møter nok de største utfordringene i land med svakt styresett. Manglende regelverk eller manglende oppfølging fra myndighetene kan skape problemer hele veien fra produksjon til salg. Vi skal likevel forlange mye av norske bedrifter som opererer internasjonalt. Og norske myndigheter skal hjelpe til, for eksempel gjennom ambassadene og utekontorene til Innovasjon Norge. Samtidig vil regjeringen fortsette arbeidet i internasjonale organisasjoner for å få hevet standardene for arbeidsmiljø osv.

Det er også viktig at norske selskap tar ansvar og spiller en aktiv og konstruktiv rolle både i kampen mot fattigdom og i miljø- og klimaspørsmål. Dette er to av de største utfordringene verden nå står overfor, to utfordringer som henger tett sammen og som ikke kan løses uten at næringslivet bidrar i betydelig grad.
Jeg er også opptatt av å få fram at forholdene bedriftene møter internasjonalt ikke bare representerer utfordringer, men også muligheter. Gjennom utvikling av nye produkter og tjenester, organisasjonsformer og samarbeidsmodeller kan næringslivet være med å løse samfunnsutfordringer. Dette kan også bidra til at bedriftene får bedre omdømme.

– Stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar omhandler i hovedsak bedrifter med virksomhet i utlandet. Hva med forventningene til lokalt og nasjonalt samfunnsansvar til mindre og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge?
- Det var et bevisst valg at stortingsmeldingen omhandler norske bedrifters aktivitet i utlandet. Det er dermed ikke sagt at regjeringen ikke er opptatt av hvordan bedriftene opptrer i Norge. Vi har hatt avsløringer av dårlige arbeidsforhold, underbetaling og dårlig sikkerhet i byggebransjen. Dette er uakseptabelt. Alle bedrifter må ha en grunnholdning til hvordan bedriften skal opptre i lokalsamfunnet og på hvilken måte bedriften skal samhandle med kunder og leverandører. Det er også viktig at bedrifter tenker over hvordan de kan skape gode lokale økonomiske ringvirkninger, og minst like viktig at de har en god lokal miljøprofil. Dette gir også et godt omdømme.

– Undersøkelsen som ble foretatt i forarbeidet til stortingsmeldingen viser at norske ledere har lite kunnskap om samfunnsansvar og at temaet diskuteres lite i ledergruppene. Hva vil du gjøre for å styrke bevisttheten rundt disse spørsmålene?
- Stortingsmeldingen skal blant annet informere om og styrke norske bedrifters kunnskap om samfunnsansvar, og gi veiledning. Innovasjon Norge er Regjeringens viktigste verktøy til å bringe informasjon om samfunnsansvar ut til bedriftene. Det vies spesiell oppmerksomhet til områdene lokalsamfunn, leverandørkjeder, arbeidsforhold, miljø, menneskerettigheter og korrupsjon. Vi forventer at norske bedrifter tar med seg sunn norsk forretningsskikk når de internasjonaliserer sin virksomhet. Samtidig forventer vi at bedriftene overholder lover og reguleringer i de landene de opererer i. Vi samarbeider med både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og FN om å arrangere seminarer rundt om i landet der dette er tema. Samtidig arbeider vi internasjonalt for å forbedre OECDs retningslinjer for miljøhensyn og mot korrupsjon.

– Samfunnsansvar handler ifølge de vanligste definisjonene om det en bedrift foretar seg utover å overholde lover og regler. Likevel: vil Regjeringen ta i bruk ytterligere juridiske virkemidler for å sikre standarden på dette området?
- Næringslivets samfunnsansvar er ikke et rettslig eller juridisk begrep, men viser til noe annet og mer enn at bedrifter har et juridisk ansvar for å følge gjeldende lover og regler i de landene de opererer i. Et viktig aspekt ved samfunnsansvar er at det er frivillig. Slik skal det være også i fremtiden.
Fra enkelte hold er det tatt til orde for å gjøre samfunnsansvar juridisk bindende for norske selskaper som opererer i utlandet. De fleste alvorlige straffbare handlinger kan imidlertid straffeforfølges i Norge selv om handlingen ikke er forbudt i landet der den er begått. Samtidig må bedrifter som opererer i utlandet, forholde seg til lover og regelverk i hvert land. Det er derfor viktigere å få på plass og forbedre internasjonale regelverk.
Det finnes allerede et omfattende sett med internasjonale standarder som for eksempel skal forhindre barneasrbeid, sikre tilfredsstillende beskyttelse av arbeidstakere og forhindre miljøskadelig virksomhet. Slike standarder bygger i stor grad på allment aksepterte verdier som norske bedrifter bør inkludere i sin virksomhet. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å skape bred enighet om slike internasjonale standarder og regelverk.
Her hjemme utvider vi kravene til rapportering i regnskapsloven til også å omfatte opplysninger om bedriftens etiske retningslinjer. Formålet er å synliggjøre vår vektlegging på samfunnsansvar og oppfølging på dette området. Bedrifter som ikke har noen etiske retningslinjer, må opplyse om dette. Dette bør være et incitament til at samfunnsansvar blir en integrert del av den daglige driften og av bedriftenes løpende virksomhets- og risikostyring. I tillegg vil det bidra til bedre informasjon om bedriftenes tilnærming til samfunnsansvar.

– Hvor går grensene mellom kommersielle bedrifters samfunnsansvar og politikernes ansvar?
- Bedriftene har selv ansvaret for å utøve samfunnsansvar, men vi som politikere kan bidra gjennom å oppmuntre, informere og legge forholdene til rette for at de blir gode. Staten har også viktige roller som arbeidsgiver, eier, investor og innkjøper. Vi stiller krav til egne leverandører og forventer som eier at selskapene tar samfunnsansvar. Vi er også som tidligere nevnt pådriver for å styrke internasjonale retningslinjer og mekanismer.

– Har du noen forventninger til innføringen av den veiledende standarden for CSR, ISO 26000?
- Det er gjort et imponerende arbeid. Jeg er glad for at den brede globale prosessen har ført til enighet. Jeg har helt klart forventninger. Standarden innebærer almengyldige standarder for samfunnsansvar for alle typer organisasjoner. Her er det samlet svært mye informasjon, råd og veiledning i ett dokument. Standarden vil kunne brukes som veileder av så vel private som i det offentlige. Den kan øke bevisstheten rundt samfunnsansvar. Gjennom dokumentasjonskravene kan bedriftene bevise at de faktisk har et system for håndtering av samfunnsansvar på en god måte.

– Hvordan vil Regjeringen følge opp offentlige virksomheter og bedrifter med statlig eierskap?
- Regjeringen setter samme krav til offentlige virksomheter som til det private næringslivet. Dette er blitt en viktig del av statens eierstyring, og vi har klare forventninger til statlig eide selskaper om at de skal være ledende i å ta samfunnsansvar. Statens holdninger til samfunnsansvar er uttrykt som generelle forventninger og ikke som absolutte krav. Det er styrene og selskapenes ledelse som må følge opp. Staten som eier kan ikke ta ansvar for det enkelte selskaps retningslinjer på detaljert nivå, men har dialog med selskapene om hvordan de ivaretar hensynene.
Mine erfaringer hittil er at de fleste selskapene gjør mye og godt arbeid på disse områdene og at arbeidet er gitt økt oppmerksomhet de senere årene. Basert på informasjon og dialog med selskapene, vil vi vurdere det videre arbeidet med samfunnsansvar og oppfølging av selskapene på dette området i den nye eierskapsmeldingen.

Er Corporate Social Responsibility en sak for det private næringslivet, men irrelevant for statlige og kommunale foretak? Hele deres eksistensgrunnlag er jo likevel at de skal utøve et samfunnsmandat?

La oss se på helseforetakene.  Faktum er at disse statlige foretakene har framtredende plasser på DNs liste over de 500 største norske bedriftene, målt i omsetning. Og så vidt vi vet, er dette våre penger, som vi ikke under noen omstendighet har lagt igjen frivillig. Helseforetakene er dessuten store arbeidsgivere, og vi er alle kunder flere ganger gjennom livet.

Så vi la oss inn på nettsidene deres, med det helt naturlige spørsmålet i bakhodet: det er ingen tvil etter Stortingsmelding 10 om hvilke krav regjeringen stiller til næringslivet i deres håndtering av CSR. Hvilke krav stilles til statlige foretak, hvordan avspeiler dette seg i kommunikasjonen med interessentene, og på hvilken måte trekkes brukerne inn i dialogen?

Etter ti minutter konsultasjon på hver av foretakenes nettsider, har vi observert:

Helse vest: Ikke noe særlig å finne på nettsider eller årsrapport. Men de har et pasientmagasin som ligger i pdf-versjon på nettet – og er en unik mulighet til å opprette en dialog med de som sitter på venterommet. Så vidt vi kan se, er dette det eneste HF-et med en slik kanal?

Helse Midt-Norge: Ikke noe på nettsidene, bortsett fra i årsrapporten som har med litt rundt arbeidsmiljø, viktige miljøspørsmål m.v.

Helse Nord: Forteller i årsmeldingen at man jobber sammen med andre HF om nasjonale klimamål, og bl a drøfter spørsmålet om miljøsertifisering av HF-ene. (Burde kanskje være en selvfølge?)

Helse Sør-Øst: Ikke noe beregnet på publikum her heller. Lite om miljø i årsmeldingen, noen runde vendinger om arbeidsmiljø. Honnør for at man innrømmer at sykefraværet er for høyt. Det må vel snart komme noe om hvordan man hindrer korrupsjon i form av triksing med ventelister?

Og det var det.

Men så er jo også årsmeldingene en pålagt minimumsrapportering til departementet – og ikke utformet for å tilfredsstille allmenhetens informasjonsbehov.

Noen refleksjoner:

Som HF-enes finansielle basis, brukere / kunder, -og noen ganger ofre – har vi muligens spørsmål som:

• Hvordan dere behandler personalet som behandler oss – hva gjør dere for at de ikke skal være så mye syke og hvorfor er de det?
• Hva skjer med alt det farlige avfallet dere håndterer – og svinnet i form av uspist mat?
• Hva gjør dere for at pasientene skal få sunn kost?
• Hva er miljøaspektene ved nedlegging av sykehus og bygging av nye?
• Hva gjør dere egentlig når noen blir skadd eller dør som følge av mulig feilbehandling?
• Hvordan sikrer dere kvaliteten på leger og sykepleiere?
• Hvordan legger dere til rette for varsling?
• Hvordan forebygger dere korrupsjon, med tanke på de enorme drift- og investeringsbudsjettene dere håndterer?

Årsmeldingene må gjerne være et enkelt skriv til departementet. Men svarene på de spørsmålene vi som interessenter stiller eller burde stille, må stiles til oss.

Vi har vent oss til oppslaget på badet med henstilling om å bruke håndkleet èn gang til for å spare vann, energi og forurensning fra vaskemidler. Vi gjør det kanskje med et litt skjevt smil, gratulerer eierne med innsparingstiltaket og håper at det drypper litt på gjesten ved at romprisen ikke er enda høyere neste gang vi sjekker inn.

Som kunder setter vi også pris på at hotellenes nettsider gjør det enkelt å finne et hotell og bestille rom. At forsida tjener dette formålet er praktisk, og om vi i tillegg slipper å legge inn hele CV-en og finne fram både kredittkort og bank-id for å reservere en overnatting, er det glimrende.

Vi er altså villige til å klikke oss et par nivåer ned for å finne det vi er på jakt etter: hvordan står det til med arbeidet for miljø og samfunnsansvar i denne kjeden? Vi sjekket fem store, og fikk streve litt.

Radisson BLU
Vi startet naturligvis i det vi betrakter som toppskiktet: Radisson BLU.  Hotellpresentasjonen frister til et opphold både her og der, men om CSR er det veldig taust. Vi mistenker at det ikke er så mye å melde, inntil vi krongler oss fram til eierselskapet, Rezidor, sine engelske sider. Her er snarveien.
Her kommer det fram at hotellkjeden har sluttet seg til FNs Global Compact. Det betyr at de rapporterer på de ti Global Compact-prinsippene. Her ligger det også en rekke potensielle budskap til det norske markedet. Som ikke blir formidlet til det norske markedet. Betraktes ikke norske forretningsreisende som miljø- og samfunnsbevisste hotellgjester?

Choice
Petter Stordalens Choicekjede har profilert seg sterkt som opptatt av miljø. Vi er villige til å tro på det, også etter at Petter valgte hotell utenfor egen kjede til bryllupet og til tross for noen mediesaker om at de økologiske frokostbuffetene ikke inneholdt så mye økologi likevel. Det er sikkert rettet opp for lengst.

Nettsidene avspeiler til en vis grad dette engasjementet, vi sparer deg nå for et par klikk.

Informasjonen handler imidlertid mye om visjoner, intensjoner og policies. Mindre om konkrete mål, resultater og handlingsplaner.

Nå forsøker vi å finne årsberetningen, og leter oss fram til pdf-versjonen av Choice Journal 2009, der vi finner noen sider om CSR. Dette er en lettlest og begeistret trykksak, og forteller at kjeden har et stort hjerte for gjester, nødstedte og miljøet. Men den som etterspør konkret dokumentasjon, GRI-tabell, utvikling over tid og konkrete målsettinger, finner lite.

Scandic
Noen av oss vet at Scandickjeden har jobbet målbevisst med miljøspørsmål siden tidlig 90-tall og faktisk er en pioner på området. Men de har vært temmelig beskjedne med å flagge engasjementet. På nettsidene finner vi likevel en del. Noen oversiktlig CSR-rapport finner vi ikke, verken nettbasert eller som pdf.

Thon og Rica
Thonhotels har ingen rapport på nettsidene, men informerer om sin godkjenning som miljøfyrtårn.

Rica
På nettsidene skriver de bare om sponsing, under overskriften ”sosialt engasjement”, i årsrapporten et det også en beskrivelse av arbeidet med miljø, med vekt på svanemerking. Men de har ingen systematisk rapportering utover regnskapslovens krav.

Noen refleksjoner:
De kjedene som virkelig jobber systematisk med samfunnsansvar, bør ha noe å hente på å utnytte det som et konkurransefortrinn ved å flagge det tydeligere på nettsidene – som er den viktigste arenaen for kommunikasjon med potensielle gjester. Om enkelte av hotellaktørene ikke har mer å fortelle enn det som framgår av nettsidene, står det ganske dårlig til.

Men troverdigheten avhenger av tilstrekkelig substans. Leseren må ytes den respekten at påstander er dokumentert og mål og resultater rapportert. Først da er vi villige til å tro at samfunnsansvaret strekker seg lenger enn til redusert bruk av vaskemidler og noen økologiske produkter på frokostbuffeten.

Her er bare nettsidene sjekket. Det er den kanalen hotellkjedene bruker mest for å rekruttere gjester. Og for alle som søker informasjon om hotellene som bedrifter, er dette det naturlige stedet å lete. Den informasjonen som ikke finnes på nett, finnes ikke.

Oversikten finner du her. For nærmere informasjon og bestilling, ta direkte kontakt med de personene som er oppgitt.

Cox tilbyr:

Ta samfunnsansvar – og fortell om det
Forventningene til at virksomheter også tar  ansvar for miljø og sosiale forhold, skjerpes stadig. Dyktige medarbeidere, bevisste arbeidssøkere, kunder og politiske myndigheter foretrekker bedrifter med en ansvarlig profil.
Mange bedrifter har lenge hatt CSR (Corporate Social Responsibility) på agendaen, enten de har brukt begrepet eller ikke.  De har mye å fortelle om innsats for det ytre miljøet, aktiv utvikling av arbeidsmiljø og HMS, etiske retningslinjer og ansvar utover det som er lovpålagt.
Men uten at det kommuniseres om disse spørsmålene, internt og eksternt, får vi ingen gevinst i form av omdømme eller på bunnlinjen. Å fortelle at virksomheten gjør mer enn pliktmessige tiltak og obligatorisk rapportering, er merkevarebygging på corporatenivå.
Dette foredraget gir deg praktiske strategier og virkemidler for å gjøre samfunnsansvaret synlig. Kan også arrangeres som work-shop med utgangspunkt i behovene i din virksomhet.

Kommunikasjon i omstillingsprosesser
Du vil ha medarbeiderne med på utviklingsprosjekter. Du vil tenne motivasjon for nye tiltak – eller for engasjement i bedriftens samfunnsansvar. Du fikk ansvaret for å nedbemanne. Riktig internkommunikasjon er forutsetningen for å få jobben gjort, og avgjør også hva slags omdømme du kommer ut av prosessen med.
Hva må du tenke på? Hvordan kommuniserer du budskapet? Hvordan sikrer du medvirkning?

Praktisk rettet, med konkrete tips og hjelp til å styre prosessen. Kan også kombineres med praktisk kommunikasjonstrening for ledere og mellomledere.

Slik håndterer du media
En grunnleggende innføring i mediekontakt som ikke forutsetter tidligere erfaring. Hvordan jobber media? Hvordan tenker journalisten? Hva gjør du når media tar kontakt? Hvordan legger du opp en strategi for at din bedrift skal komme styrket ut av medieomtalen? Hvordan svarer du i intervjusituasjonen?
Foredrag med praktiske eksempler. Kan kombineres med praktisk trening foran kamera i saker som er aktuelle for din virksomhet.

Få meg på!
Du har en god sak å fortelle om. Hvordan kan du skaffe deg positiv medieomtale? Om å velge mediestrategi, legge opp innsalget til media og kontakte journalisten. Når selger du inn en sak eksklusivt, når velger du pressemelding eller pressekonferanse? – Og hvordan gjør du det – i praksis?
Foredrag som gjerne kan kombineres med forberedelse av konkrete saker for din bedrift, og med praktisk medietrening.

Kontakt for alle kurs og foredrag over: frank.tangen@cox.no Tlf 917 99 309

CO2-focus:

Miljøansvar lønner seg
Å investere i miljøansvar sparer bedriften for kostnader, og kan gi økt inntjening – i dag og i fremtiden. Men det gjelder å satse der det er mest å hente. Foredraget gjør deg kjent med ulike standarder for miljø- og klimaledelse: hva inneholder de, og hvordan skjer rapporteringen. Her får du et beslutningsgrunnlag for mer treffsikker miljøsatsning.

Mer informasjon hos Frithjof Grønlien, CO2focus: frithjof@co2focus.com Mob:  (+47) 905 77 355

Etheco tilbyr en rekke kurs, bl.a.:

• Kurs i rapportering på GRI format
• Oppstartskurs i CSR
• Styrekurs i CSR

Samt skreddersydde kurs og foredrag for din bedrift og ulike former for dilemmatrening.

Typisk kan et foredrag inneholde:

• Hva er CSR ?
• Retningslinjene til FN’s Global Compact
• Forventningene knyttet til regjeringens stortingsmelding nr 10 – 2009; “Om næringslivets samfunnsansvar”
• Viktige interne fokusområder knyttet til ansatte, leverandører og kunder
• Dialog med omgivelser og nære relasjoner

I tillegg har vi lang erfaring i å tilrettelegge kurs og foredrag spesielt for din bedrift. Dette også av mer tradisjonell karakter knyttet til bedriftens samlinger der man ønsker påfyll også av inspirasjon og motivasjon.
Særlig nyttig viser det seg at ulike former for dilemmatrening kan være. Vi utarbeider aktuelle dilemmaer spesielt for din bedrift – og avholder treningen i små grupper med aktuelle ansatte. I tillegg til at kursdeltakerne blir mer bevisste sin egen adferd og sin egen integritet, øker ofte deltakerens tilfredshet med egen arbeidsplass og motivasjonen stiger.

Denne type kurs og foredrag kan ofte være en del av et strategi-eller implementeringsprosjekt.

Kontakt Olaf Thommessen: olaf@etheco.no Tlf 975 48 585

Les mer.

Miljø- og samfunnsrapporten fra Coca-Cola Drikker AS er produsert av Cox, og trykket hos Grøset.

Coca-Cola Drikker har valgt å frigjøre seg fra den tradisjonelle rapportformen, og i hovedsak brukt journalistiske virkemidler. Eksterne skribenter har kikket organisasjonen i kortene og formidler stoffet i en lettlest form.

Samtidig er alle elementer som kreves for rapportering etter GRI-standarden dekket, i form av faktabokser og –sider med statistikk, redegjørelse for policies, m.v.

Coca-Cola Drikker rapporterer foreløpig på nivå C, med uttalt ambisjon om å heve seg til nivå B.

Rapporten er trykket på resirkulert FSC- og Rainforest Alliance-sertifisert papir. Grøset er sertifisert som miljømerket trykkeri. Trykkeriet har også produsert en iPaper-versjon, som du kan lese her.

• ALLSKOG (medlemsbladet ALLSKOG og Vervebrosjyre)
• Nationalteatret (brosjyre for oppsetningene av ”Hedda Gabler” og ”Faderen”)
• Norges Naturvernforbund (medlemsbladet ”Natur & miljø”)
• Skarland Press AS (bladet Norsk VVS)
• Tech Nutrion AS (magasinet Release Your Potensial)
• Utviklingsfondet (rapporten A Viable Future)
• Velferd (magasinet Velferd)

Produksjonen av disse trykksakene har belastet miljøet med utslipp av til sammen 6250 kg CO2-ekvivalenter som det er kompensert for ved kjøp av klimakvoter gjennom Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif – tidligere SFT).

GRØSET har lenge ønsket å lage klimanøytrale trykksaker, men dette har inntil nylig ikke vært mulig.

- I 2008 da vi ble klimanøytral som virksomhet var det i praksis umulig å lage en livsløpsanalyse på hele trykksaken fordi det ikke fantes parametre på viktige innsatsfaktorer som blant annet papir og transport, sier Hokstad Widerøe.

I arbeidet med å utvikle sin egen modell gjorde GRØSET selv en analyse av standarder benyttet i land der klimaarbeidet har kommet betraktelig lenger enn i Norge. I tillegg diskuterte Hokstad Widerøe og hennes folk med samarbeidspartnerne i Norge på papir og klimakunnskap.

- Når GRØSET på egen hånd klarer å manøvrere i dette markedet, som av de aller fleste oppleves som svært komplisert, viser dette en usedvanlig god innsikt og kunnskap om hva de bedriver. Jeg er veldig imponert, sier miljørådgiver Rune Drægni i Mobility Management (tidl. GRIP). Han har i en årrekke arbeidet som miljørådgiver for en lang rekke store norske bedrifter .

Revisor sikrer uavhengighet

Ideen til å bruke revisor i arbeidet fikk de fra TINE. – Vi likte spesielt godt den nøytraliteten som en revisor representerer, og valgte derfor samme modell for å kvalitetssikre vår egen klimakalkulator, sier Hokstad Widerøe.

- Vi har i over 15 år jobbet med å optimalisere miljøsatsingen vår. Vi har derfor opparbeidet oss verdifull kompetanse ”in house”, og så ingen grunn til ”å gi fra oss” denne kompetansen ved å benytte eksterne rådgivere, sier Hokstad Widerøe.Ønsker å påvirke

GRØSET hadde i 2009 en solid omsetningsvekst, i et år der bransjen som helhet opplevde store utfordringer.

- I prosessen har vi utfordret våre underleverandører på å lage klimaregnskap, og vi har utfordret vår papirleverandør i deres prosesser. Ambisjonen vår er å fortsette arbeidet med å påvirke bransjen til økt miljøfokus, sier Karin Hokstad Widerøe.

Hvert år de siste 2004 årene har GRØSET tjent penger på sin miljøsatsing. Miljøregnskapet fra 2009 viste et overskudd på over 1,1 millioner kroner.

Kommentar fra en av kundene

Utviklingsfondet har valgt å betale klimakvote for sin nye rapport ”A Viable Future” om framtidig matproduksjon blant annet sett i forhold til konsekvensene av klimaendringer.

– Vi mener samfunnet må vurdere effekten av alle handlinger i forhold til klima. Derfor er det nødvendig å regne ut klimaprisen også for vår rapport, og legge dette inn i kostnadene, sier Aksel Nærstad, redaktør for rapporten ”A Viable Future”.

– I vår nye rapport ser vi på de store utfordringene ved å fø framtidige generasjoner i forhold til rettferdig fordeling, befolkningsvekst og ikke minst effektene av klimaendringene på matproduksjonen. Vårt håp er at vi klarer å stanse klimaendringene, og da er GRØSET sitt bidrag bra og nødvendig. For å få et levedyktig framtid, må vi regne inn miljøeffekten inn i totale kostnader og betale det det faktisk koster å produsere for eksempel en rapport.

For mer informasjon Karin Hokstad Widerøe, daglig leder i GRØSET Trykk AS, 905 72 195 / karin.w@groset.no www.groset.no http://www.groset.no/miljø/miljørapporter.aspx

Fakta om GRØSET

Grøset Trykk AS er en av Europas ledende virksomheter innen miljøsertifisert grafisk produksjon. De leverer rådgivning på miljø og grafisk produksjon, design, trykk og distribusjon og de er fokuserte på tidsskrifter, kataloger, brosjyrer og bøker. Miljøengasjementet ligger til grunn for alt de gjør. Grafisk design, salg og kunderådgivning skjer fra kontorene i Oslo, Trondheim og Kongsvinger, og produksjonen skjer på Grøset Herregård. De er 28 medarbeidere og ble miljøsertifisert allerede i 1998.

Hos GRØSET kan trykksaker merkes med FSC (SW-COC-003969) eller PEFC (14501843) – en garanti for at papiret støtter bærekraftig skogbruk. GRØSET produserer trykksaker etter miljøstandardene ISO 14001, EMAS og Svanemerket, og er medlem i Grønt Punkt. De har laget klimaregnskap siden 2008. Dette har resultert i reduksjon i CO2-utslipp. CO2-utslippene ved egen produksjon kompenseres ved kjøp av FN-godkjente kvoter. Fra i dag beregner GRØSET CO2 belastningen for hele trykksaken – fra fremstilling av papir til ferdig levert trykksak.