Samfunnsansvar må bygge på frivillighet, mener Næringsminister Trond Giske i dette intervjuet med tenksamfunnsansvar.no. Samtidig signaliserer han høye forventninger til innsats fra norske bedrifter.

- Hva mener du er de største utfordringene norske bedrifter møter i forhold til sitt samfunnsansvar?
- Norske bedrifter møter nok de største utfordringene i land med svakt styresett. Manglende regelverk eller manglende oppfølging fra myndighetene kan skape problemer hele veien fra produksjon til salg. Vi skal likevel forlange mye av norske bedrifter som opererer internasjonalt. Og norske myndigheter skal hjelpe til, for eksempel gjennom ambassadene og utekontorene til Innovasjon Norge. Samtidig vil regjeringen fortsette arbeidet i internasjonale organisasjoner for å få hevet standardene for arbeidsmiljø osv.

Det er også viktig at norske selskap tar ansvar og spiller en aktiv og konstruktiv rolle både i kampen mot fattigdom og i miljø- og klimaspørsmål. Dette er to av de største utfordringene verden nå står overfor, to utfordringer som henger tett sammen og som ikke kan løses uten at næringslivet bidrar i betydelig grad.
Jeg er også opptatt av å få fram at forholdene bedriftene møter internasjonalt ikke bare representerer utfordringer, men også muligheter. Gjennom utvikling av nye produkter og tjenester, organisasjonsformer og samarbeidsmodeller kan næringslivet være med å løse samfunnsutfordringer. Dette kan også bidra til at bedriftene får bedre omdømme.

– Stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar omhandler i hovedsak bedrifter med virksomhet i utlandet. Hva med forventningene til lokalt og nasjonalt samfunnsansvar til mindre og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge?
- Det var et bevisst valg at stortingsmeldingen omhandler norske bedrifters aktivitet i utlandet. Det er dermed ikke sagt at regjeringen ikke er opptatt av hvordan bedriftene opptrer i Norge. Vi har hatt avsløringer av dårlige arbeidsforhold, underbetaling og dårlig sikkerhet i byggebransjen. Dette er uakseptabelt. Alle bedrifter må ha en grunnholdning til hvordan bedriften skal opptre i lokalsamfunnet og på hvilken måte bedriften skal samhandle med kunder og leverandører. Det er også viktig at bedrifter tenker over hvordan de kan skape gode lokale økonomiske ringvirkninger, og minst like viktig at de har en god lokal miljøprofil. Dette gir også et godt omdømme.

– Undersøkelsen som ble foretatt i forarbeidet til stortingsmeldingen viser at norske ledere har lite kunnskap om samfunnsansvar og at temaet diskuteres lite i ledergruppene. Hva vil du gjøre for å styrke bevisttheten rundt disse spørsmålene?
- Stortingsmeldingen skal blant annet informere om og styrke norske bedrifters kunnskap om samfunnsansvar, og gi veiledning. Innovasjon Norge er Regjeringens viktigste verktøy til å bringe informasjon om samfunnsansvar ut til bedriftene. Det vies spesiell oppmerksomhet til områdene lokalsamfunn, leverandørkjeder, arbeidsforhold, miljø, menneskerettigheter og korrupsjon. Vi forventer at norske bedrifter tar med seg sunn norsk forretningsskikk når de internasjonaliserer sin virksomhet. Samtidig forventer vi at bedriftene overholder lover og reguleringer i de landene de opererer i. Vi samarbeider med både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og FN om å arrangere seminarer rundt om i landet der dette er tema. Samtidig arbeider vi internasjonalt for å forbedre OECDs retningslinjer for miljøhensyn og mot korrupsjon.

– Samfunnsansvar handler ifølge de vanligste definisjonene om det en bedrift foretar seg utover å overholde lover og regler. Likevel: vil Regjeringen ta i bruk ytterligere juridiske virkemidler for å sikre standarden på dette området?
- Næringslivets samfunnsansvar er ikke et rettslig eller juridisk begrep, men viser til noe annet og mer enn at bedrifter har et juridisk ansvar for å følge gjeldende lover og regler i de landene de opererer i. Et viktig aspekt ved samfunnsansvar er at det er frivillig. Slik skal det være også i fremtiden.
Fra enkelte hold er det tatt til orde for å gjøre samfunnsansvar juridisk bindende for norske selskaper som opererer i utlandet. De fleste alvorlige straffbare handlinger kan imidlertid straffeforfølges i Norge selv om handlingen ikke er forbudt i landet der den er begått. Samtidig må bedrifter som opererer i utlandet, forholde seg til lover og regelverk i hvert land. Det er derfor viktigere å få på plass og forbedre internasjonale regelverk.
Det finnes allerede et omfattende sett med internasjonale standarder som for eksempel skal forhindre barneasrbeid, sikre tilfredsstillende beskyttelse av arbeidstakere og forhindre miljøskadelig virksomhet. Slike standarder bygger i stor grad på allment aksepterte verdier som norske bedrifter bør inkludere i sin virksomhet. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å skape bred enighet om slike internasjonale standarder og regelverk.
Her hjemme utvider vi kravene til rapportering i regnskapsloven til også å omfatte opplysninger om bedriftens etiske retningslinjer. Formålet er å synliggjøre vår vektlegging på samfunnsansvar og oppfølging på dette området. Bedrifter som ikke har noen etiske retningslinjer, må opplyse om dette. Dette bør være et incitament til at samfunnsansvar blir en integrert del av den daglige driften og av bedriftenes løpende virksomhets- og risikostyring. I tillegg vil det bidra til bedre informasjon om bedriftenes tilnærming til samfunnsansvar.

– Hvor går grensene mellom kommersielle bedrifters samfunnsansvar og politikernes ansvar?
- Bedriftene har selv ansvaret for å utøve samfunnsansvar, men vi som politikere kan bidra gjennom å oppmuntre, informere og legge forholdene til rette for at de blir gode. Staten har også viktige roller som arbeidsgiver, eier, investor og innkjøper. Vi stiller krav til egne leverandører og forventer som eier at selskapene tar samfunnsansvar. Vi er også som tidligere nevnt pådriver for å styrke internasjonale retningslinjer og mekanismer.

– Har du noen forventninger til innføringen av den veiledende standarden for CSR, ISO 26000?
- Det er gjort et imponerende arbeid. Jeg er glad for at den brede globale prosessen har ført til enighet. Jeg har helt klart forventninger. Standarden innebærer almengyldige standarder for samfunnsansvar for alle typer organisasjoner. Her er det samlet svært mye informasjon, råd og veiledning i ett dokument. Standarden vil kunne brukes som veileder av så vel private som i det offentlige. Den kan øke bevisstheten rundt samfunnsansvar. Gjennom dokumentasjonskravene kan bedriftene bevise at de faktisk har et system for håndtering av samfunnsansvar på en god måte.

– Hvordan vil Regjeringen følge opp offentlige virksomheter og bedrifter med statlig eierskap?
- Regjeringen setter samme krav til offentlige virksomheter som til det private næringslivet. Dette er blitt en viktig del av statens eierstyring, og vi har klare forventninger til statlig eide selskaper om at de skal være ledende i å ta samfunnsansvar. Statens holdninger til samfunnsansvar er uttrykt som generelle forventninger og ikke som absolutte krav. Det er styrene og selskapenes ledelse som må følge opp. Staten som eier kan ikke ta ansvar for det enkelte selskaps retningslinjer på detaljert nivå, men har dialog med selskapene om hvordan de ivaretar hensynene.
Mine erfaringer hittil er at de fleste selskapene gjør mye og godt arbeid på disse områdene og at arbeidet er gitt økt oppmerksomhet de senere årene. Basert på informasjon og dialog med selskapene, vil vi vurdere det videre arbeidet med samfunnsansvar og oppfølging av selskapene på dette området i den nye eierskapsmeldingen.